selvmord?

Hei, nå har jeg tenkt til å fortelle en av mine historier om meg.

Har hatt det litt tøft de siste åra siden i 2009 døde tanta mi. Har ikke snakket om dødsfallet med så mange, men da er det godt å ha noen gode venner.

Det var en fin sommer dag, jeg var ute i hagen å lekte med kanina mi plutselig fikk vi sjokk beskjeden om at tante var død. Jeg var helt knust og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, ville ikke noen ting den dagen. Spiste gjorde jeg ikke på mange dager og alt var helt svart. Jeg følte at ingen ting var viktig lenger og alt jeg gjorde var å ligge i senga å gråte. Mamma var også helt knust henne fikk vi ikke kontakt med. 

Om en uke begynte skolen igjen, jeg prøvde å gå en dag på skolen, men alle bare sa: Herregud snakk da! Hva er det?? Læreren min tok meg ut fra klassen og ringte hjem for at de skulle hente meg. Jeg prøvde på nytt etter 2 uker igjen. Da gikk det bedre, men ingen ting var som før. Du synes kanskje jeg er en pingle siden jeg var så svak,  men når du ikke har det helt bra fra før også dør noen som står deg nærmest.  Tante kunne jeg snakke med alt om, hun var som en bestevenn og mor på samme tid. Ingen kan erstatte henne.

Ett år senere levde jeg et kjempe bra liv det var veldig mange som var snille mot meg siden dem hadde hørt hva som hadde skjedd. Dem støttet meg til de grader, men det er en person som er helt spesiell så var det Bianca, min aller bestevenn. Hun var alltid snill og grei og var der når jeg trengte henne som mest. Men den personen som jeg er har det vanskeligt med å tro på meg selv. Så jeg tror nesten alt jeg gjør er feil. Da blir livet vanskelig. Bianca ville beskrevet meg som en stor humørspreder og en sosial jente, men jeg vet ikke helt om jeg er enig.

Livet var kjempe bra helt til dem i klassen begynte å erte bianca. Det går greit at dem tuller med meg, men ikke med vennene mine. Da har det gått forlangt. Etter dem begynte å erte Bianca som var så snill ble jeg sur og sint. Det var en dag jeg vurderte selvmord. Jeg kuttet meg, jeg vet ikke helt hva som gikk av meg, det begynte å renne blod nedover armen min. Jeg var i skogen og overnattet den natten. Når jeg kom på skolen neste dag skjønte de som ertet bianca at det ikke var lurt det de hadde gjort. Moren min fikk helt panikk hun begynte ringe til sykolog & alt ting.

Jeg husker det var en onsdag første gangen jeg skulle til sykolog. To måneder gikk jeg hos sykolog, Camilla het hun. Livet har vært mye lettere nå og nå lever jeg et nesten normalt liv. Det som også har hjulpet meg er sangen, jeg husker jeg sang what are words. Den sangen passer til alt. Husker at veldig mange ble rørt når jeg sang den sangen <3 

Så jeg håper alle dere mobbere at dere slutter med å mobbe siden det kan ødlegge livet til mange.

Her er en link til what are words til dere som ikke har hørt den: http://www.youtube.com/watch?v=nQY4dIxY1H4

 

 

Én kommentar

Emma

04.08.2012 kl.20:47

Du er tøff stå på videre <3 (fin blogg)

Skriv en ny kommentar

anonymblogg5

anonymblogg5

13, Sarpsborg

Hei jeg er en anonym jente fra sarpsborg som kommer til å blogge om hvordan jeg har det. Vil ikke gå ut med navn enda, men jeg håper så mange vil lese bloggen min. Har hatt det vanskelig med selvtilitt og sånt. Håper du liker bloggen min <3<3

Kategorier

Arkiv

hits